En veldig god prestasjon ble dessverre fullstendig overskygget av andre faktorer da Greåker kom på besøk til Slattumhallen lørdag ettermiddag. Etter kampen gikk praten i alt annet enn at de tre poengene ble med østfoldingene på bussen hjem.

Vel, er det kun frustrasjon, sutring og oppgitte stemmer fra vår side etter et tap? Bør man heller fokusere fullt og helt på egen prestasjon og eget spill? Det skal vi forsøke å reflektere litt over nedenfor, men først et tilbakeblikk på de siste kampene.

Varierende spill og resultater i oktober
Etter at september ble rundet av med et skuffende 5-8-tap hjemme for Harstad ventet nye og jevne kamper i oktober. I Sandnes lå GIF under med 0-2 etter 34 minutters spill, men snudde kampen fullstendig og vant til slutt med solide 6-2. En stor laginnsats og en skikkelig boost etter skuffelsen mot Harstad helgen før.

Fire dager senere, nærmere bestemt 11. oktober, tok man imot Akerselva i Slattumhallen. En svak prestasjon fra GIF der man underveis ledet både 4-2, 5-3 og 6-4, men endte opp med å tape kampen etter straffeslag mot et lag man bør slå selv på en middels dag.

Etter Akerselva-kampen ventet et opphold på 18 dager før Ull/Kisa ventet på Jessheim. Etter en noe tam første periode skulle midtperioden vise seg å gå fullstendig i sirup. De 20 minuttene med innebandy vi fikk servert der var årsverste hva gjelder tempo og kvalitet.

GIF ledet riktignok 2-1 etter to perioder, men Ull/Kisa snudde til 2-4. Heldigvis klarte GIF-gutta å krige seg inn igjen til et uavgjortresultat, og med 4-4 måtte kampen avgjøres på straffer. Der vant Ull/Kisa, og nok en gang måtte herrene ta til takke med ett poeng mot et lag rundt seg på tabellen.

Greåker gjestet Slattumhallen
Så tilbake til lørdagens kamp mot Greåker. GIF måtte klare seg uten både Olav Falkeid og Sindre Buraas til denne kampen, men stilte likevel med tre rekker fra start av. Man hadde en god opplevelse mot nettopp Greåker friskt i minne fra den siste treningskampen før seriestart, og håpet på en lignende prestasjon denne lørdagen.

Dessverre var starten alt annet enn gunstig. Greåker hadde mye ball og det sprakk fullstendig opp bakover ved et par anledinger i GIF-forsvaret. Etter 12:31 spilt stod det 0-4 på måltavla, før GIF fikk med seg en redusering ved Gard Espe. Stillingen til pause var 1-4, skudd på mål var 5-6 og skuddforsøk totalt var 16-20. Man satt derfor med en følelse av at dette burde vært betydelig tettere enn 1-4.

God midtperiode
Etter en positiv avslutning på første periode var det et heltent GIF-lag som gikk ut til andre periode. Etter 3:29 pådro Ådne Mellum seg en utvisning etter en doblingssituasjon langs vantet. Normalt gir disse duellene kun frislag imot, men la gå. Vi får tåle noen undertall.

Greåker fulgte imidlertid opp med å sette 1-5 i overtall, men vi svarte to minutter senere da Gard satte sitt andre for dagen. Begge lag hadde sine sjanser til å score i løpet av de neste minuttene, men det ble ingen flere mål i denne perioden.

Det som derimot økte i volum var misnøyen med lista som ble satt i kampen. Etter en noe billig utvisning nevnt tidligere fikk vi utrolig nok ikke overtall da Petter Robøle fikk to-tre slag på skaftet mens han førte ballen oppover mot Greåkers mål i en kontringssituasjon. Deretter røyk Toms Niedre på en to-minutter like etterpå. Igjen til stor frustrasjon fra oss. Det toppet seg litt da Alexander Njøs ble taklet over ende langs vantet i Greåkers sone, og det kun ble gitt et frislag.

Vi fikk beskjed om å roe ned reaksjonene både ute på banen og på benken, og tok det til oss. Frustrasjonen var stor i garderoben i pausen, men man ble enige om å få den ut der og heller fokusere på oss selv i tredje periode. Noe som skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Prestasjonsmessig var dette en veldig god periode. Perioden endte 1-1, men vi hadde 7-6 i skudd på mål og 21-19 i skuddforsøk totalt.

Hva skal man si?
Man har etter hvert fått være med på en god del kamper, og sesong etter sesong går jo stort sett ting i den samme tralten. Men de siste 20 minuttene vi fikk se i Slattumhallen fikk nok de fleste i hallen til å reagere. Situasjon etter situasjon var kontroversiell, og i det som i grunn var en fair og velspilt kamp fra A til Å, er det ganske utrolige sifre man fikk se i høyre kolonne på statistikken. Ja, vi snakker om sifrene 34-4.

Perioden startet med at vi allerede etter 14 sekunder fikk vårt første overtall siden førsteperioden mot Sandnes. Vi hadde altså da spilt ti hele perioder uten et eneste overtall. Ny rekord?

Om det burde vært utvisning eller ikke? Vanskelig å si. Henrik Amundsen ble i hvert fall hektet på vei ned mot rundvantet, og da utlignet kanskje denne den vi følte vi burde hatt med oss i perioden før. Tid: 40:14.

Vi klarte ikke å score i overtall, og i stedet var det Greåker som økte til 6-2 noen minutter senere. Igjen en noe tvilsom situasjon der vi følte vi burde fått et frislag for slag idet Greåker vant ballen midt i vår sone, men la gå. Tid: 44:24.

Et drøyt minutt senere kom en lignende situasjon der en Greåker-forward skjærte inn fra venstre og var i ferd med å runde vår målvakt Sivert Hanssen. I siste liten kom vår back inn og blokkerte en avslutning på åpent mål. Fantastisk backcheck, trodde vi, men det ble utrolig nok dømt et straffeslag i den situasjonen. Utrolig synd når godt forsvarsspill ikke blir belønnet.

Deretter ventet flere minutter med diskusjoner fram og tilbake. Til slutt ble straffeslaget tatt, og forsøket reddet Sivert mesterlig. Tid: 45:48.

En farse
Noen minutter senere røyk vi på en utvisning for forsinkelse av spillet. Soleklar, den. Tid: 48:20.

Men 45 sekunder ut i undertallet vårt blåses det plutselig i fløyta mens Greåker trillet ball ute til venstre. Det heves raskt opp en arm, og Mads Rongsjord slår ut med hånda i frustrasjon over avgjørelsen. Noen sekunder etter reaksjonen dras også det røde kortet frem. Tid: 49:05.

Det som skjedde var at Greåker satte opp et spill fra høyre mot venstre der planen trolig var en 45 graders pasning inn i slottet. Rongsjord var klar over faren og satte inn en takling på Greåker-spilleren foran mål. Treffpunktet var visstnok i ryggen/på baksiden av skulderen til Greåker-spilleren, så at det burde vært et frislag er nok fair, kanskje også en to-minutter. Men et rødt kort?

Vi havnet da i undertall 3 mot 5, og da tok det ikke mer enn 19 sekunder før Greåker økte ledelsen til 2-7. Tid: 49:24.

Vi rei unna godt i spill 4 mot 5, og plutselig var det en Greåker-spiller som pådro seg en utvisning. Den skjønte vel de færreste noe av. Tid: 52:19.

Endelig tilbake i spill 5 mot 5 kontret vi flott inn 3-7 ved Even Holm. Gard med målgivende der, og sitt tredje poeng for dagen. Moro! Tid: 55:16.

De store kontroversene så ut til å ha tatt slutt, men med drøyt to minutter igjen å spille kom den kanskje største. Det oppstod litt tumulter mellom Toms og et par Greåker-spillere. Tilsynelatende klassisk gurgel som man ser i de fleste innebandykamper på dette nivået, og som gjerne ender med en to-minutter til hvert lag for hardt spill. Denne situasjonen endte altså med et rødt kort til Toms. Helt uforståelig. Tid: 57:46.

Vi måtte dermed avslutte kampen med enda flere undertall, men klarte faktisk å få med oss en redusering da Patrick Marigård fant veien til bortre kryss. Tid: 59:24.

Kampen endte dermed 4-7 til Greåker. Det var nok av situasjoner å ta tak i, og at en så velspilt og rolig kamp skal ende opp med to røde kort og fem to-minuttere er vel i nærheten av en liten skandale.

En Greåker-spiller med en nokså lang merittliste i norsk innebandy sa også til GIF-benken at det var helt umulig å spille utpå her, og at særlig situasjonen med Toms ikke var noen ting å dømme på. Om det var sympatiske ord eller ærlighet kan vi ikke bekrefte, men det vi kan bekrefte er at følelsen av en god prestasjon havnet fullstendig i skyggen av overnevnte situasjoner og avgjørelser.

Hvilken betydning får dette?
Med dagens regler for kampstraff betyr de to røde kortene at både Mads og Toms kan vente seg minst én kamps karantene. Neste kamp er borte mot Vålerenga 18. november.

Disse røde kortene er det fra vår side ingen ting annet enn full forventning om at blir omgjort. At det i det hele tatt blir dømt kampstraff i disse situasjonene er helt utrolig, og at vi da både skal få tredjeperioden mot Greåker ødelagt (må kunne bruke disse ordene her), samt miste de to nevnte spillerne i neste kamp hører ikke hjemme noe sted.

Hvorfor ta til orde for dette?
Det har blitt skrevet noen referater på våre hjemmesider. Flere hundre, kanskje opp mot tusen i tallet. Fokuset er, helt bevisst, stort sett alltid på oss selv, på utfallet av kampene og på våre egne spillere. Det er svært sjelden at vi i særlig grad verken nevner eller trekker fram andre aktører i disse referatene, være seg motstandere, dommere eller andre.

Her passerte vi en grense.

Det er lov å være uenig i om slike situasjoner bør nevnes eller ikke. I hvert fall i et så stort volum som i dette referatet. Men det er nå en gang slik at vi driver med eliteidrett. Vi trener for å bli best mulig. Vi konkurrerer om å ende høyest mulig opp på tabellen. I majoriteten av tiden fokuserer vi på hva vi selv er gode på, hva vi selv kan gjøre annerledes og hva vi selv kan utvikle oss videre på.

Slik vil det også være fremover. Tro meg, og arrester oss gjerne på det i etterkant.

Noen oppsummerende ord
Kampen ender 4-7. Det er synd vi ikke er helt med fra start av. De siste 50 minuttene er det faktisk helt jevnspilt på alle statistikker.

Vi har flere skudd på mål og basert på skuddene lagene treffer innenfor stengene er Greåker 0,39 mål bedre enn oss, og ikke 3 som resultatet tilsier. Det er mye positivt å ta med seg inn mot resten av høstsesongen, og ekstra moro var det at vi med kvalitet kunne rulle på 14 mann gjennom hele kampen (som ble til 12 etter de røde kortene).

Det er nok ikke utenkelig at Greåker hadde både ett og to gir til å gå på, og isolert sett er nok de også godt fornøyde med tre poeng her. Vi kan leve fint med at avgjørelsene gikk imot oss i denne kampen, men at dette skal henge med for fremtidige kamper faller på sin egen urimelighet.

Vi bygger uansett videre på det positive og ser fram imot neste utfordring som er Vålerenga i Teglverkshallen lørdag 18. november.

Perioderesultater: 4-7 (1-4, 1-1, 2-2)
Skudd på mål: 21-20 (5-6, 7-6, 9-8) – den offisielle statistikken sier 20-27
Skudd totalt: 59-60 (16-20, 21-19, 22-21)
xG (på mål): 5.73 – 6.12
Utvisningsminutter: 34-4
Tid i overtall: 3:14 – 9:15