Ved vegs ende
Det var tre år og to uker siden jeg første gang møtte Jonny Aas, sportslig leder for Gjelleråsen IF Innebandy. Vi hadde ved tidspunktet hatt en samtale på telefon og jeg ble invitert til Norge og Nittedal for en fortsatt diskusjon.
Det tok ikke lang stund for den flott barberte å gi med et tilbud om å bli trener på Herrer Elite, noe jeg aksepterte med det beste håndslag jeg kan gi et annet menneske. Svakt men hjertelig. Senere den samme dagen møtte jeg spillerutvalget i Lillestrøm med Wendelstig, Wilhelmsen og Texnes. En god start på hva som skulle bli tre gode år i GIF.
Om to timer møter jeg Jonny Aas på nytt. Sirkelen lukkes. Dette skjer rett før min siste økt sammen med laget. Jeg hadde ikke tenkt det, men det blir litt følelsesmessig. Tre år er en relativt lang tid. Vi har hatt mange flotte stunder, «gutta» og jeg. Flere veldig gode økter, godt spilte kamper, samtaler om hva vi ønsker å gjøre og hvordan for å nå lenger i vår utøvelse. For å bli bedre. Som kollektiv. Som individer.
Jeg har en usvikelig tro på idrett som fremstilling av karakter og personligstrekk som er svært positive. Dersom det gir en mening på norsk. Anledningen til at kampreferater og andre tekster fortsatt blir skrevet på svensk er at jeg synes ord er så viktige at de ikke kan bli brukt feil. Hver setning har muligheten å forandre på ting, på innsats, på bevissthet, på vilje og på hvordan vi møter oss selv og andre på og ved siden av banen. Da går det ikke an å ha en tekst som ikke er begripelig. Nå er det ikke lenger oppgaven min. Da kan det godt få passere med et litt rart forsøk på norsk.
Jeg har vært heldig og møtt mange flotte mennesker i og rundt Gjelleråsen IF. Muligheten å bli med noen økter med damelaget, juniorer, aldersbestemte lag helt «ned» til jenter og gutter på fem år er svært takknemlig. Møter med mennesker som deler min lidenskap, ikke kun for innebandy men for idrett og hva det kan bety for ett menneske og en gruppe av mennesker.
Vi har i Herrer Elite en veldig god gruppe av mennesker. Det er trist å ikke bli med videre. Samtidig som det er veldig spennende med en ny utfordring. Jeg er bevisst om at Paul Andre Hermansen og Christian Kragerud har gode muligheter å lede laget videre. At bevisst bli bedre og gjøre ting riktig.
Det er mye jeg setter pris på når min tid i GIF skal oppsummeres.
– Jeg setter pris på alle flotte tilbakemeldinger og positive utsagn om hvordan laget og enkelt spillere presterer.
– Jeg setter pris på de utfordrende samtalene og de spørsmål om hvordan jeg tenker og ønsker å gjøre ting.
– Jeg setter pris på den innsats som gjøres av mange, mange rundt laget og foreningen som gjør det mulig for oss å drive med det vi liker så godt.
– Jeg setter pris på den støtte jeg personlig fått i løpet av mine år i GIF og den støtte som gis til laget.
– Jeg setter stort pris på Gjelleråsen IF som forening og seksjonen innebandy.
Jeg kan kun avslutte med å si takk. Takk for tilliten, takk for støtten, takk for er lidenskap for vår idrett og vårt lag. Gjelleråsen IF Herrer Elite er nettopp det – vårt lag.
Så, en siste gang:
Fra vantet med kjærlighet,
Samuel Rosenkvist
Tidligere trener, Herrer Elite