Forza Fighters

#29 KJÆRE TOBIAS

KJÆRE TOBIAS

Tobbe

Ord blir fattige

De blir spinkle

De blir verdiløse

De duger rett og slett ikke til å kunne beskrive den ufattelige følelsen av urettferdighet , hjelpesløshet og uforståelighet som sakte synker inn over oss , at vi aldre mer skal få oppleve din personlighet , høre din stemme og nyte av den varme og godhet som du så gavmildt strødde om deg .

Ord blir klisjeèr

De blir til noe som ikke strekker til når vår verden frarøves noen godt og bra som deg .

Så brått og uforklarlig

Så ufattelig meningsløst

I dag skulle vi ha samlet oss , jobbet med å løse en felles utfordring og skapt en overhengende tanke om hvordan vi skulle vinne vår neste kamp .
En kamp der hvor du skulle gi oss ro og trygghet i garderoben , løpt ut på banen sammen med oss , lede oss og gjøre oss gode med ditt spill .
En kamp der du ville tatt ansvar når det trengtes , og delegere ansvaret videre når det var behov for det .
I stedet samler vi oss for å forsøke å forstå det som ikke kan forstås , og søke svar på spørsmål som aldri kan besvares .

HVORFOR ?

HVORFOR DEG ?

Så synker sorgen inn . Den er tung . Den senker oss til bunnen .
Tomrommet åpner seg .
Det er enormt , fordi du berørte så mange mennesker .

Du var som en bror for noen , en lagkamerat for mange og en høyt respektert motstander for enda flere .
Det kan aldri lukkes av annet en sterke minner om en fantastisk gutt , en herlig spiller , et forbilde for en hel klubb , men først og fremst ;

En god far for et lite barn , en sønn til mor og far , bror , og en trygg havn for din kjære Ane Christina .

Du var en bærebjelke i en gryende liten familie med store planer om fremtiden , akkurat som du var en bærebjelke i vårt lag .
Av deg lærte vi at ingen er større enn laget .
Dette var egentlig ikke din sesong eller din kamp .
Du sa , » jeg vil ikke stå i veien for de unge spillerne som er fremtiden » .

Vi ga deg blomster , vi takket deg for innsatsen , og vi hyllet deg .
Men da disse unge spillerne som du brant for trengte deg , da laget hadde behov for en spiller som deg , da stilte du opp igjen .
For laget . For alle gutta . For alle de som ønsket oss godt .

Du satte hensynet til andre først , og lærte oss at ingen er større en laget .

Men kjære Tobias . For oss er det ingen som er større enn deg .

Vi elsker deg ! Vi savner deg ! og vi lyser fred over det sterke minnet du etterlater deg . Vi lover å beskytte det og ivareta det – herfra til evigheten !

VI SKAL ALDRI GLEEME DEG !

HVIL I FRED BROR !

wendelstig

giffighters1

På vegne av styret i GIF Fighters .

Ronny Fries Baltzersen

← Tillbaka i vinnarspåret   |   Før kampen lørdag! →