Våre spenstige helter skulle denne gangen få bryne seg på Bygdøy Monolitten sine godt trente herremenn i toppoppgjøret i vår serie. Våre motstandere lå nest nederst på tabellen og vi lå rett over dem. Dette måtte bli en blodig batalje med motsetninger fra oss som bor litt nord i landet til den bedre vestkant av vår kjære hovedstad.

Våre supportere møtte opp til avtalt tid ved Lihallen og de 15 bussene fyltes opp før vi fikk sagt ”oi”. Det var sågar så mange som ville være med å se, at det også var 13 privatbiler som måtte kjøre i kortesje bak bussene til kampen.
Når vi ankommer hallen med flagg, munnharper og fele spillende supportere blir det vill oppstandelse fra hjemmelagets supporter. Han rødmer, tar alle pent i hånden og piler hjem til sin familie.

Det er rett før det utarter seg til noe vilt og uhemmet da det viser seg at hallen kun tar 194 tilskuere og vi da sannelig, etter en nøye opptelling er hele 2194 personer. Hva gjør vi nå? Sitteplassene går unna på et blunk men vi mangler fortsatt 2001 plasser og det er kun 3 timer til kampstart. Bestefaren til ”Elgen” kommer med en ide om at de som vil, kan jo få sitte på tverrbjelkene i taket. De kan ta ca 500 personer. Som sagt så gjort. Halvpris til de som vil sitte der. Vi er allikevel langt unna mål for at alle våre tilreisende skulle få se kampen.
Det er da en av våre sjåfører kommer til som en reddende engel.

”Basen” kjenner ledelsen i NRK og han tar kun 1 telefon så har dette problemet løst seg. Vår statskanal stiller i løpet av 42 minutter opp med flere store telt som blir slått opp utenfor hallen, de kommer med filmkameraer, producere, sminkøser og reportere samt storskjermer som ble satt opp i alle hjørnene i teltet. Slik at kan kampen dekkes slik den bør. Den som sier at statsansatte er trege i avtrekkeren vet ikke hva de snakker om. Basta!

Når noen av de andre supporterne også dro frem noen ess fra ermet ble dette til en særs hyggelig opplevelse. Langbord og stoler kom på plass i teltet sammen med noe kaldt og drikke samt pølser og vafler å spise. Tror ingen innebandylag i Norge noen gang har hatt et så enormt flott arrangement. 1,5 time før kampstart er det en sitrende gjeng som venter i spenning på kampen. Vil våre helter klare å hente frem det beste i seg i en så stor kamp?

De utvalgte spillerne i, frem til nå, den viktigste kampen i årets sesong var:

Pantern Don´t say no more
Skjegget Hadde kommet fra fest klokken 7 om morgenen, som vanlig
Smiley Blidere enn vanlig da kona skulle feire bursdag senere på kvelden
El Capitan Aldri sett noen som var så tent før en kamp. Kunne han stagges?
Bror Alltid parat til de store kampene. Nyslipte albuer var på plass
Piruetten Svært konsentrert. Hadde det deilige ”hat” blikket som han er kjent for
Der Alte Alder er ingen hindring for å være best
Nordlendingen Aldri varmet opp så seriøst noen gang. Var sliten før kampen
Bjørnen Prioriterte oss før svigers for å debutere for oss. BRA!!
Stjerna Kom heseblesende fra Fagerstrand for å rekke kampen vår
Elgen Debuterte på så høyt plan i en alder av 47. Ikke nervøs før kampen

Når man har et slikt stjernemannskap skulle man tro at alt ville gå på skinner men det gjorde det ikke i de 2 første periodene.

I garderoben før kampstart:
Det var en trykket men samtidig deilig stemning i garderoben. Var ikke trykket på grunn av kampen men heller det at vi godt kunne ønsket å vært i teltet utenfor kampen bare for å se og føle på stemningen. Alle hadde finpusset utstyret hjemme denne gangen. De grønne Rullatorene stod pent på rekke og rad nummerert og fine. Men hva i hule heiteste var dette. Midt inne i den vakre rekken av Rullatorer stod det en som var ROSA!!!

Hvem er det sin, lyder det myndig fra El Capitan? Stillheten senket seg til 89 desibel da Stjerna tredde frem. ”Den er min, sa han lavt”. Etter gårsdagens trening ville jeg ta en ekstra økt men det tålte ikke den gamle Rullatoren. Den begynte faktisk å brenne og er totalhavarert. Dette er det beste jeg fikk til på den tiden som var igjen før kampen. ”Bra innsats kommenterte El Capitan” og så var den saken ute av verden.

1 periode
Trykket som var i hallen når vi entret den lyse parketten var enormt. Det er deilig når du hører en munnharpe vibrere vakkert og du vet det er til ære for deg. Kampen starter med at vi vinner ballen i dropp og lar ballen trille fra den ene til den andre. Man kan godt si at vi kjæler litt med ballen for å bli bedre kjent med den. I denne hallen spiller de med en rød ball og det er uvant for oss. Lufttrykket i ballen er noe helt annet enn det vi er vant med. Første sjanse kommer allerede etter 3 minutter da vi rett og slett rundspiller våre motstandere men deres keeper redder skuddet. Effektiviteten til hjemmelaget skal vise seg å være enormt bra. De tar ledelsen etter 5 minutter da vi ikke følger helt med og ballen ruller så vidt over målstreken. Dette synes vi er slemt gjort da det ikke kunne kalles en sjanse en gang det de klarte å lage mål på. Uansett så støtter vårt publikum storartet opp og vi fortsetter med vårt enormt flotte spill men bommer gang på gang på målet. Elgen debuterer som sagt på dette nivået og hva er vel da bedre enn å vise seg frem for vårt flotte publikum. Etter 10 minutter sitter endelig også siste del av vårt eminente spill og Elgen kliner inn utligningen på volley. Stormende jubel og vill glede også hos motstanderne. De synes det er fantastisk å ha slike supportere på tribunen ennå det ikke er deres egne.

Det tar derimot ikke lang tid før vi er på etterskudd igjen. En pasning som blir slått frem til deres angriper treffer først et kølleblad før den svinger innom noen edle deler og avslutter med å treffe hælen til en av våre spillere før den rolig triller forbi Pantern. De har ikke hatt en eneste reell målsjanse til nå i kampen men leder allikevel 2-1. Hva i all verden er dette for en effektivitet?
Vel, en Rullator Jr. gir seg som sagt aldri og vi fortsetter vårt eminente spill og blåser ballen utenfor, over og rett på keeper helt frem til det er 40 sekunder igjen av perioden. Da finner Piruetten at han skal leve opp til navnet sitt. Han kjører tunnel på 3 spillere, inkludert en av våre, før han tar en 360 graders piruett og limer ballen i krysset. En spesialitet som er kommet for å bli. Vi har nok en gang vist oss frem fra en meget god side. Perioden ender 2-2 og vi skal nå endelig få oss en velfortjent hvil.

I pausen tar vi en tur ut i teltet til våre supportere for se til at de har det bra. Skulle tro vi hadde vunnet VM i fotball ut i fra jubelropene som kom mot oss når vi entret teltet. Vår overraskelse var stor da vi så hva de hadde fått til i løpet av kort tid. Skummende kalt drikke, pølser i alle varianter og servitørene Katarina, Gerda og Gertrud som til sammen var 198 år gamle. Alder er ingen hindring når vi så hvor mange seidler de klarte å ta i hver hånd. Ingen av supporterne eller spillerne som turte å utfordre disse skjønnheter i håndbak. Vi ble nå servert pølser og brus av våre kjære. Dette var en pause vi sent vil glemme. Etter kun 41 minutter kommer dommeren, som forøvrig gjorde en meget imponerende kamp, for å be oss om å starte 2 periode. Mette og fornøyde slepte vi oss inn i hallen igjen.

2 periode
Vi hadde i løpet av den første perioden ikke lagd ett eneste frislag og det er unikt i innebandysammenheng. Dette måtte gjøres noe med ble vi enige om. Som sagt så gjort. Det tok kun 5 sekunder før Bjørnen gikk ordentlig til i en takling og vi fikk et velfortjent frislag i mot. ENDELIG, nå kunne kampen virkelig starte for vår del. I og med at dette tross alt var ett toppoppgjør så hadde alle finpusset sleivtaklingene, bitingen og det å spenne ben i lårhøyde.

Nå rulet vi virkelig. Det smalt i taklinger så hallen rister vel ennå, tjuvtriksene blomstret og motstanderen fortvilte. Dette må jo gå bra tenkte vi og kjørte på det vi hadde. Etter 2 minutter av perioden skulle vi virkelig vise hva vi var gode for. En av deres tapre krigere fikk ballen i vårt rundvant og nå stormet alle våre spillere til og dannet ett kjøttberg rundt stakkaren slik at han ikke kunne stikke av. Hvordan han allikevel klarte å få ballen unna mellom så mye sideflesk, enorme øl-vommer og celullitt pregede lår, vites ikke men undrenes tid er tydeligvis ennå ikke forbi. De 4 medspillerne hans, som stod helt alene foran vårt mål, hadde ingen problem med å score. Pantern gadd ikke å følge med i det hele tatt. Han var mer opptatt av å vinke til supporterne som satt på takbjelkene da han også, sa han etter kampen, var sikker på at utespillerne ville klare å ta ballen fra en enslig ulv. Vel, så feil kunne vi alle ta og nå lyste det plutselig 3-3 på tavlen.

Er ikke vi egentlig best da, var det noen som ropte fra tribunen? Selvfølgelig er vi det tenkte vi og slang oss tilbake i angrep. Nok en gang viste Piruetten seg frem fra sin beste side men denne gangen fikk han enormt bra hjelp av Bror som spilte ham helt fri. Motstanderens keeper hadde tatt turen til tribunen på grunn av 7 hofte finter fra Bror, så målet var pil åpent når Piruetten pirket den over linja. Hurra, hurra hørtes det fra tribunen. Vi hadde 2 debutanter i denne kampen og Elgen hadde allerede vist seg frem. Hva med vår andre debutant. Hvor hadde han blitt av? Jo han skulle dægern ikke være dårligere enn en Elg så han tok saken i egne hender når det stod igjen 3 minutter av perioden. Hardere skudd, ble målt til 193 km/t, har vel aldri blitt avfyrt i Skøyenhallen. Keeperen fikk ikke blunket en gang før ballen lå i nettet og 3-5 var et faktum. Vakkert, deilig, fortjent og hyggelig synes vi dette var. Nå kontrollerte vi dette resultatet perioden ut. Vi husket hva som skjedde i forrige kamp da vi mistet kondisen i 3 periode og den feilen ville vi ikke gå igjen.

Når dommeren blåste til nok en hvil sprang vi denne gangen lekende lett opp på tribunen og hilste på våre venner der.  Stor var gleden når vi så hjemmelagets supporter hadde turt å komme tilbake og for en mottagelse han hadde fått. Mat og drikke og nye kamerater fikk han ved å dukke opp igjen i hallen.
Denne gangen ble det lite tid til mat da Rullatorene måtte til pers for små justeringer. Skjegget hadde litt problemer med kjedet men dette løste vi på en god måte ved å bytte til et splitter nytt. Nå var vi klare som egg til å vise vårt enormt fine publikum hva vi vikelig var gode for. Det ble kun spist 59 pølser, 76 vafler og drukket 31 liter brus av våre tapre krigere før den avgjørende perioden. Det er alltid problem å lede med 2 mål til pause, sies de på fotballspråket, og dette ville vi passe oss vel for. Alle ble enige om å gi absolutt alt slik at kampen kanskje kunne sende på rikskanalen i beste sendetid på søndag.

3 periode
Hva vi gjorde i de første 1.30 av denne perioden kommer til å være etset inn i alle supporterne og spillernes hode for evig tid. Etter 9 sekunder står det 3-6 og etter 37 sekunder 3-8 etter 2 herlige mål av Piruetten Begge etter pass der han blir spilt helt fri og har åpent mål. Først var det Bror som åpnet tomat i makrell boksen før Der Alte gjorde det samme. Når klokka slo 1.24 av perioden var det Bjørnen sin tur til å vise seg frem nok en gang. Han danset seg gjennom forsvaret via en Slow Fox, så en Rumba før han avsluttet med en jazzinspirert tango og enkelt puttet ballen i mål.
Synet av motspillere som klapper og tar vår spiller i hånden etter scoringen rører alle. Til og med et innebandyhjerte. Nå er vi plutselig oppe i den enormt vanskelige 5 måls ledelsen. Her kan fortsatt alt skje. Vil våre tapre motstandere klare å komme tilbake? Vil de rane til seg ett poeng, eller kanskje to? Det er nå det, nok en gang, viser seg at det er lurt å trene. Vi kjører faktisk totalt over dem i denne perioden. Hvorfor skjedde ikke dette i forrige kamps siste periode? Lugging, benkrok, klyping og herlig dårlig ånde taktikk fungerer fortsatt.

Det mest særegne utenom målene er når Smiley skal takle en motspiller i rundvant men bommer totalt. Han flyr selv over vantet og klarer ikke å stoppe ved kortveggen. Heldigvis er det en dør der som han får åpnet og han blir borte i snøhaugen. Han kommer ikke tilbake før sluttsignalet lyder og da er han blid som ei lerke. Det viser seg at han havnet rett ved siden av supporter teltet og han ble, i følge ham selv, kidnappet og ble ”truet” inn i teltet.

Vi koser oss resten av perioden og Bror og El Capitan pynter på resultatet slik at vi vinner 10-3. Dette var en kamp vi faktisk kunne tapt med samme sifre som vi vant med. Så jevn var kampen faktisk. Vi takker pent hjemmelaget for en fairspilt og fin kamp og ønsker de lykke til videre i sesongen. Vi vil nok helt klart slite mye mer om de hadde hatt mer enn 1 innbytter på benken men vi drar uansett hjem med 2 livsviktige poeng.

Etter kampen avslutter vi i teltet sammen med supporterne, bussjåførene og de NRK ansatte som stilte så sporty opp på svært kort varsel. Om noen ønsker opptak av kampen er det bare å ta kontakt med NRK på: nrk/innebandy/Ruallators-Jr/herlighet/samfunnet@nrk.dk.